SUNNHET, OVERLEVELSE,TRAUME.
HVA ER...
EN SUNN PSYKE HAR IKKE TIL HENSIKT Å NARRE SEG SELV ELLER ANDRE.
Kommer du i en situasjon i livet, hvor du ikke kan flykte eller kjempe, vil det tre i kraft en mekanisme som gjør at din indre psyke fryses, og du splitter opp og går automatisk inn i en overlevelsesdel.
Dette er helt nødvendig, for å overleve.
Et traume vil aldri forsvinne, det ligger der selv om du kanskje har glemt det hele. Et traume må føles igjen og vi må se og erkjenne de psykiske splittinger i oss.
Har du fortrengte følelser? Kan du ha overførte traumer fra tidligere generasjoner?
Vår psyke er et flergenerasjonelt vesen, og vi kan bli trigget av helt uforklarlige ting som f eks, lukt, ord, mat, høye smell, bilder, musikk, medikamenter, uklare kroppsfornemmelser, frykt, sinne, skam eller avskyfølelser, alle tanker som farer gjennom hode og kropp under slike situasjoner er traumatiske deler.
I vårt indre forsøker vi kapsle de inn bak tykke murer. Vi kutter, bedøver , fryser ned.
Disse følelser kan poppe opp i drømmer, du kan våkne med en uro, eller annen følelse. Du kan også oppleve flash backs...
Hensikten med Intensjonsterapien er å styrke den sunne delen av psyken. Så lenge et menneske klarer å ta til seg næring har det en liten sunn del i seg som kan bli større ved å jobbe lag for lag. Det kan ta tid, men tid har vi.
Overlevelsesdelene:
Være i "tåkeheimen", Fortrenger, prater og bruker masse ord isteden for å føle,
fornekter, alle andre har skylda, bortforklarer,
vil ikke snakke om, gjør ikke noe forsøk på å huske, unngår, søker avkobling når ubehagelige minner dukker opp,
kobler seg fra seg sjøl, bryr seg mer om, og med andre,
ignorer kroppslige symptomer- vil få de vekk raskt, blir sint når noen treffer spikeren på hodet,
søker beundring -anerkjennelse gjennom sex og rus,
nedtoner traumet ( det var ikke så veldig stort overgrep..)
flykter inn i sosiale roller/ masker,
overtrener, spiser, spiser ikke, røyker, drikker, sutrer og klager,
flykter inn i religion eller alternative trosformer- bruker det som en krykke isteden for å kjenne etter hvordan det egentlig står til og begynne der.
En sunn psyke har en sunn åndelighet.
De sunne deler stoler helt på seg sjøl,
verdsetter seg sjøl, står opp for seg sjøl, våger å vise seg sjøl, være synlig,
å snakke i gruppe uten å få panikk, ha et klart hode, se og forstå klart,
føle mine følelser, vite klart hva som er mine og hva som er andres følelser,
sunn sexualitet med sunne grenser, stå i vanskelige situasjoner uten frykt og opphisselse,
leve uten stress og engstelser og uten å tro at jeg er ansvarlig for alt og alle.
Fra 2015.
Faget IoPT, ( Identitets orientert psykoteori og terapi ) er i rivende utvikling, og jeg, som følger påbyggingsdager samt veiledning gjennom dette året, opplever en viss forskjell. (2015/16)
Vi følger stadig prof.dr. Franz Rupperts teorier om den 3 delte psyken, traume og tilknytningsteoriene,
og jeg erfarer at ved å «Være villig til å endre seg» kontra «Jeg vil en endring» kan utgjøre en stor forskjell for kursdeltager og klienter. (Å være kaptein på egen skute er viktig.)
Nå i 2017 går prosessene dypere ved at vi ikke snakker under den første fasen av prosessen. (Dette må oppleves. )
Spørsmål rundt vår identitet og vår egen vilje er grunnleggende for oss mennesker.
Og nå har vi muligheten til å utforske både slike grunnleggende spørsmål og f eks "Hvorfor er jeg ikke den jeg vil være", "Hva står i veien og hvordan kommer over det som står i veien for meg"?
"Jeg vil være meg!"
At stress, krenkelser og traumer fra egen eller foreldre/besteforeldres barndom påvirker våre relasjoner og vår helse, trenger vi ikke mer forskning på, vi trenger å ta dette på alvor og dermed benytte muligheten dr Rupperts terapi metode tilbyr oss for å overkomme gamle "sår i sjelen"
Metoden "møt deg selv ved hjelp av intensjonssetningen", er banebrytende; og det gode er at uansett hvilken intensjon den enkelte har, kan vi sammen utforske den.
Sett fra den medisinske siden skriver dr Gabor Matè i boken " Når kroppen sier nei, prisen vi betaler for det skjulte stresset" om akkurat det sammen som psykologprofessor dr. Ruppert gjør det i sine bøker .Meget interessant!
Jeg behøver sikkert ikke fortelle dere at «ting tar tid» også her.
Dette er prosessarbeid.
Det hjelper, som før sagt, ikke at jeg eller andre kan «se» og «skjønne» hva som skjer i den som har sin utforskning.
Husk , jeg som terapeut kan ha en hypotese, men det er overhode ikke sikkert den er rett!
Du må kjenne og føle det igjen for å skjønne hvem du har blitt som resultat av disse ubearbeidede traumer som ligger der i det ubevisste sinnet.
Det er ikke traumet i seg sjøl som er viktig, men hva det har gjort med deg og din måte å leve/ møte ditt liv på .
Vi skal ikke pushe på, det er alltid den som har sin case som skal kjenne på, og etter hvert forstå denne dynamikk.
Verdien av å ha en fast liten gruppe hvor medlemmene er trygge på hverandre, er stor. Her vil man føle støtte fra flere, og man får et “øvingsrom” til å våge å vise flere sider av seg selv. Alle som følger hverandre i en gruppe signerer kontrakt på taushetsplikt.
Dere som har prøvd dette noen ganger nå har erfart at det er stor nytte av å «Stå som representant» for et ord i en Intensjonssetning. Hvert ord har sin plass/følelse/historie og dette er en del av utforskers delpersonlighet, bevisst eller ubevisst, eget eller innvikling.
En intensjonssetning skal alltid være din egen, ingen har lov å rette på den, men som eksempel kan disse være et tips :
Jeg vil utforske min (div sykdom),
(min forvirring) ,
(min overvekt ),
(sjalusi) og (alle andre følelser),
tilstander som pengemangel,
en følelse av å ikke komme noen vei,
finne fred,
kjærlighet,
slutte å røyke, drikke, ruse meg, overspise osv ( avhengighet), jeg vil være meg,
være voksen,
bearbeide vold, overgrep
bli frisk osv
(I ordet utforske ligger å bearbeide, se, anerkjenne.)
Det er ditt oppriktige ærlige ønske som er viktig, og det skal alltid gjelde deg og ditt liv.
Når det gjelder barn jobber vi mest med foreldrene, men også barna. Jeg bruker da figurer.