HJELPEKUNST/ SØREN KIERKEGAARD

11. sep, 2015

 

 

Hvis det i sannhet skal lykkes
å føre et menneske hen til et bestemt sted,
må man først og fremst passe på å finne ham 
der hvor han er,
og begynne der.

Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
Enhver der ikke kan det,
er selv i innbilning,
når han mener å kunne hjelpe andre.

For i sannhet å kunne hjelpe en annen,
må jeg forstå mer enn han,
men dog vel først og fremst forstå det,
han forstår.

Når jeg ikke gjør det,
så hjelper min mer-forståelse han slett ikke.

Vil jeg likevel gjøre min mer-forståelse gjeldende,
så er det fordi
jeg er forfengelig eller stolt,
så jeg i grunnen 
i stede for å gagne han,
egentlig vil beundres av han.

Men all sann hjelpekunst
begynner med en ydmykelse.

Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil hjelpe 
og derved forstå,
at det å hjelpe
ikke er å beherske, 
men det å tjene 
-at det å hjelpe
ikke er å være den herskesykeste, 
men den tålmodigste


-at det å hjelpe er villighet til inntil videre

å finne seg i å ha urett og ikke å forstå,
det den andre forstår.